Vend deg til meg, sier Herren

(fra: Ingen Betingelser (IB), 15. juni)

Jes 45,22: 'Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.'

I de foregående kapitlene av Jesaja boken leser vi om Gud som henvender seg direkte til skapningen sin. Kjære menneske sier han, du spør om hva som er meningen med livet. Du er redd, usikker, du søker etter redning i alle mulige retninger. Men hør nå her min elskede mann eller kvinne, gutt eller jente: Det er jeg! Jeg er her! Jeg er Gud din skaper! Jeg elsker deg, jeg frelser deg. Vend deg til meg og du skal finne meningen med livet, hjelp i livet ditt og frelse for din sjel.Ordene ble talt av profeten Jesaja som var profet i en annen tid i et annet folk enn oss her i den vestlige verden i dag. Allikevel hører vi i dette verset at Gud ikke bare henvender seg til det folket han i første omgang utvalgte. Nei, han henvender seg til hele verden: Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord!

Hele du vide jord, det er også deg og meg.Gud sier at du og jeg skal vende oss til Ham, for da skal vi bli frelst. Ordet for frelse på gresk: sozo, kan også bety reddet, helbredet i tillegg til frelst. Det er et tegn på at Gud bryr seg om hele mennesket. Jeg hadde nylig en erfaring med det: Jeg er et Guds barn, men var i en vanskelig situasjon: fikk ikke sove grytidlig, det var støy og jeg hadde smerter. Jeg øynet ingen praktiske løsninger på mitt problem, selv om åndelige problemer av og til kan ha praktiske løsninger. Jeg visste som sagt ingen råd. Da kom jeg til å tenke på den kananeiske kvinnen. Den fortellingen har en stund vært en av mine favoritter. Grunnen er at hun kom til Jesus med hele seg. Hun visste heller ingen råd. Ofte er mennesker opptatt av å bringe fram sine små problemer for Jesus, og han kan hjelpe med både stort og smått. Men han er først og framst interessert i oss som mennesker. Det er oss han vil ha, ikke først og framst våre gode gjerninger eller for den saks skyld problemer. Problemer kan også være prøvelser som Gud sender, just for at vi skal vende oss til Ham med våre liv! Ellers kan det være at vi underforstått tenker slik: Jeg kan og vil klare meg selv, det er bare dette hersens problemet jeg vil bli kvitt. Det er kanskje ikke rart om vi har problemer, om det er holdningen vår. Hvis vi hadde styrt klar av Gud og ikke hadde villet ha med ham å gjøre, om det ikke hadde vært for de.. Nok om det, jeg prøvde å følge kvinnens eksempel og kom til Ham som person, ikke bare med et problem. I likhet med henne kunne jeg føle at Gud arbeidet og løste opp i fysiske samtidig som mentale og moralske problem. Selv om jeg ikke fikk sove etterpå som var utgangsproblemet, kunne jeg få stå opp (praktis løsning) og dele situasjonen med deg- håper det ikke var forgjeves!

Ordet frelst som brukes på norsk, var opprinnelig en omskriving av 'fri hals', som trælene opplevde når de ble satt fri fra trælestand. Da ble jernringen de hadde fått smidd om halsen, fjernet. I våre dager, et symbol på at vi ikke lenger skal slave under laster og lyster. Likevel når bakgrunnen for ordet ikke er så kjent, virker det belastende å si: 'frels meg!' En føler seg helt hjelpeløs når en sier det. Vi ville vel heller ha sagt noe slikt som: 'Hei,kan du ta i litt her?' Men nettopp fordi hjelpeløsheten er et sentralt poeng i en sånn sammenheng, er ordet frelse godt (selv om en ikke kjenner opprinnelsen) I forhold til Gud er vi så hjelpeløse i vår stilling til Ham, at behovet for frelse er opplagt. I hvert fall er det opplagt for Ham, er det det for deg? Det gjelder alle mennesker, hele den vide jord: Om noen skal reddes fra sin egen ondskap - seg selv så og si, må en vende seg til Gud med hele sitt liv og la seg frelse!

Det er vanskelig for stoltheten vår. Vi vil så gjerne selv. Vi ønsker ikke være avhengig av andre, verken foreldre, venner eller hvem det måtte være: ja heller ikke Gud vil vi ofte være avhengig av. Men kjære alle som leser, også meg selv (reminder): dropp denne stoltheten! Vend deg til Gud og la deg frelse! Forslag til bønn: Gud jeg tror at jeg ikke av meg selv kan leve slik jeg skulle. Nå kommer jeg til din Sønn Jesus Kristus og ber Han ta meg i mot, til tross for alt deg gale jeg har gjort! Takk at du da vil gi frelse og evig liv etter ditt løfte. Joh. 1,12:'Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.'